Publisert | Sist oppdatert
Fagspesifikke h-indekskrav er et av de mest misforståtte konseptene innen akademisk karriereplanlegging. En kardiolog med en h-indeks på 35 og en historiker med en h-indeks på 12 kan begge være like fremtredende innenfor sine fagområder – men en naiv sammenligning ville antyde at kardiologen er tre ganger mer produktiv. Denne veiledningen skjærer gjennom denne forvirringen med fagområde-for-fag referansedata, forventninger til karrierestadier og et praktisk rammeverk for nøyaktig å evaluere hvor du står i ditt felt.
H-indeksen, introdusert av fysikeren Jorge Hirsch i sin banebrytende artikkel fra 2005 , var aldri ment som en universell målestokk. Hirsch selv erkjente at siteringskulturer, feltstørrelser og publikasjonsformater varierer så mye at tverrfaglige sammenligninger iboende er misvisende. Å forstå den feltspesifikke konteksten til h-indeksen din er ikke valgfritt – den er viktig for fastansettelsesbeslutninger, søknader om stipend og karrierebenchmarking.
H-indeks feltbenchmarkingkalkulator
Finn ut hvordan h-indeksen din sammenlignes med jevnaldrende i ditt fagfelt og karrierestadium
Hva er feltspesifikke H-indekskrav?
Fagspesifikke h-indekskrav refererer til de fagjusterte referansepunktene som brukes til å evaluere akademiske prestasjoner på hvert karrierestadium – fra doktorgradsutdanning til full professorat. I stedet for å spørre «Er en h-indeks på 15 god?», er det riktige spørsmålet «Er en h-indeks på 15 god for en førsteamanuensis i sykepleie midt i karrieren ved en forskningsintensiv institusjon ?»
Disse kravene er viktige i tre sammenhenger med høy innsats. For det første bruker fastansettelses- og forfremmelseskomiteer nå h-indeksen som en del av evalueringsrubrikkene sine og anvender forskjellige mentale referansepunkter for en kjemiker kontra en utdanningsforsker. For det andre vurderer stipendbedømmere ved NIH, ERC og nasjonale forskningsråd h-indeksen mot forventede resultater for feltet og karrierestadiet. For det tredje sammenligner akademiske ansettelseskomiteer kandidater på kortliste; uten feltnormaliserte referansepunkter kan svakere kandidater innen felt med høye siteringer fremstå som sterkere enn utmerkede kandidater innen humanistiske disipliner.
Hvorfor H-indeksen varierer så dramatisk på tvers av felt
Fem strukturelle faktorer forklarer hvorfor feltspesifikke h-indekskrav avviker så kraftig på tvers av fagområder.
1. Feltstørrelse og potensiell siteringspool
En artikkel om hjerte- og karsykdommer har et potensielt lesertall på titusenvis av klinikere-forskere over hele verden. En artikkel om middelaldersk katalansk poesi har et lesertall på hundrevis. Større felt genererer flere siteringer, ikke fordi forskningen er bedre, men fordi publikummet er større.
2. Siteringspraksis og referanselistelengde
Artikler om høyenergifysikk inneholder rutinemessig 50–150 referanser. Humanistiske monografier kan inneholde omfattende fotnoter i stedet for referanser som kan spores via sitering. Medisinske litteraturgjennomganger siterer 40–80 kilder per artikkel. I felt der lengre referanselister er normative, er det rå volumet av sitater proporsjonalt høyere – noe som direkte blåser opp h-indeksverdier.
3. Publikasjonsformat og konferansekultur
Informatikk representerer et særegent tilfelle: konferansepublikasjoner av høy kvalitet (NeurIPS, ICML, CVPR) har like mye prestisje som tidsskriftartikler, men Scopus og Web of Science teller historisk sett for få konferansesitasjoner. Dette reduserer strukturelt h-indeksene for informatikk i forhold til biologi eller medisin.
4. Samarbeidsskala og forfatterskapsnormer
Artikler om høyenergifysikk fra CERN kan ha 3,000 medforfattere. Alle 3,000 får lik sitering i de fleste h-indeksberegninger. Dette blåser opp fysikkens h-indekser på måter som ikke har noen parallell i økonomi, hvor artikler med én forfatter er normen.
5. Forskningslivssyklus og siteringshalveringstid
En systematisk oversikt innen medisin kan nå 200 siteringer innen fem år. Innen matematikk kan en grunnleggende artikkel akkumulere siteringer sakte over 20–30 år. Systematiske oversikter genererer 2.7 ganger flere siteringer enn primærforskning nettopp fordi de går inn i en sone med høy siteringshastighet innen fagfeltet sitt.

Feltspesifikke H-indeks-benchmarks etter fagfelt (2026)
Følgende referanseverdier er hentet fra publiserte bibliometriske studier, Scopus- og Web of Science-analyser og feltspesifikk litteratur. Alle verdiområder representerer Scopus-baserte h-indekser med mindre annet er angitt.
Medisin og kliniske vitenskaper
Medisin produserer konsekvent de høyeste h-indeksene av alle akademiske disipliner. En tverrsnittsstudie av 5,099 kanadiske fakultetsmedlemmer innen indremedisin (Scopus-basert) fant median h-indeksverdier på 9–12 for assisterende professorer, 16–20 for førsteamanuenser og 30–40 for professorer – noe som direkte bekrefter områdene nedenfor ( Khatib et al., 2024 ). Fellowship-utdanning legger til et gjennomsnitt på 3–5 h-indekspoeng ( Moffatt et al., 2022 ).
| Karrierestadiet | Typisk H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| Doktorgradsstudent / Resident | 3-8 | Fellowship-opplæring gir +3–5 poeng i gjennomsnitt |
| Tidlig karriere (0–5 år) | 8-18 | Én sterk SR- eller retningslinjeforfatter akselererer betydelig |
| førsteamanuensis | 18-35 | Kirurgi ~18–25; indremedisin ~25–35 (Khatib et al., 2024) |
| Full professor | 35-60 + | Median 30–40 innen indremedisin; topp kliniske forskere 50–80+ |
| Nasjonalt akademi / stipendiat | 60-100 + | Nobelprisvinnere i medisin: vanligvis 80–150+ |
Biologi og biovitenskap
Biologi har et lignende siteringstett miljø som medisin, men med litt lavere absoluttverdier. Molekylærbiologi og genetikk ligger i den øvre enden; økologi, botanikk og zoologi viser vanligvis lavere h-indekser på grunn av mindre fagmiljøer.
| Karrierestadiet | Typisk H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 3-7 | Doktorgradsstudenter i molekylærbiologi uteksamineres ofte i høyere grad |
| Tidlig karriere | 7-15 | Postdoktor ved topplaboratorier akselererer siteringsakkumulering |
| førsteamanuensis | 15-30 | Cellebiologi og genetikk på øvre nivå |
| Full professor | 30-60 + | Økologi/botanikk: 20–35; molekylærbio: 40–70+ |
Kjemi
Kjemi befinner seg i en mellomting. Store underfelt som organisk og medisinsk kjemi produserer høye siteringsvolumer, mens fysisk og teoretisk kjemi er mer beskjedne.
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 4-8 | Høyproduktive grupper produserer nyutdannede i den øvre enden |
| Tidlig karriere | 8-16 | Materialkjemi og medisinsk kjemi: høyere |
| førsteamanuensis | 16-30 | |
| Full professor | 30-55 + | Toppfakultet innen kjemi ved R1-institusjoner: 40–80 |
Fysikk og astronomi
Høyenergi- og partikkelfysikk har massive samarbeid mellom flere forfattere som blåser opp individuelle h-indekser, mens teoretisk og kondensert materiefysikk er mer beskjedne. Hirschs h=45 Nobel-referansepunkt gjenspeiler spesifikt partikkelfysikkkulturen.
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 3-8 | HEP-kandidater fra CERN-prosjekter: kan være 10–15 år ved uteksaminering |
| Tidlig karriere | 8-18 | Partikkelfysikk: øvre område; astrofysikk: mellomområde |
| førsteamanuensis | 18-35 | Kondensert materie / teoretisk fysikk: 15–25 |
| Full professor | 30-55 + | HEP: kan nå 80–100+ fra artikler med flere forfattere |
Informatikk og ingeniørvitenskap
| Karrierestadiet | CS H-indeks (Google Scholar) | Ingeniør H-indeks (Scopus) |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 3-8 | 2-6 |
| Tidlig karriere | 8-18 | 6-14 |
| førsteamanuensis | 18-35 | 14-28 |
| Full professor | 35-70 + | 25-50 + |
Psykologi og kognitiv vitenskap
Sosialpsykologi og klinisk psykologi genererer høye siteringsvolumer. Replikasjonskrisen på 2010-tallet skapte en sekundær siteringsbølge ettersom metaanalyser og replikasjonsstudier genererte mye kryssreferanser.
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 2-6 | |
| Tidlig karriere | 6-14 | Klinisk og sosialpsykologi: øvre ende |
| førsteamanuensis | 14-28 | |
| Full professor | 25-50 + | Toppforskere innen sosial kognisjon: 40–70+ |
Samfunnsvitenskap (sosiologi, statsvitenskap, antropologi)
Samfunnsvitenskap har betydelig lavere h-indeksverdier enn naturvitenskap. Bøker har enorm prestisje, men genererer færre sporbare siteringer i Scopus eller Web of Science.
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 1-4 | |
| Tidlig karriere | 4-10 | Statsvitenskap litt høyere på grunn av tidsskriftkultur |
| førsteamanuensis | 8-18 | |
| Full professor | 15-30 | Fremstående sosiologer: 20–40 ved bruk av Google Scholar |
Økonomi og næringsliv
Økonomi har lange publiseringsfrister (3–7 år i topptidsskrifter), noe som forsinker siteringsakkumuleringen i forhold til medisin eller biologi.
| Karrierestadiet | Økonomi | Bedrift / Ledelse |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 1-4 | 2-5 |
| Tidlig karriere | 4-10 | 5-12 |
| førsteamanuensis | 8-18 | 10-22 |
| Full professor | 15-35 | 20-40 |
Sykepleie og alliert helse
En siteringsanalyse av 737 sykepleieakademikere i Canada fant median h-indekser godt under de for sammenlignbare leger i sin karrierefase, noe som gjenspeiler et mindre fagmiljø ( Hack et al., 2010 ).
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 1-4 | |
| Tidlig karriere | 4-9 | |
| førsteamanuensis | 8-16 | Alliert helse (fysioterapeut, operasjonsterapeut, apotek): lignende utvalg |
| Full professor | 14-28 | Toppforskere innen sykepleie: 20–35 |
Humaniora (litteratur, historie, filosofi, språk)
Google Scholar er den eneste meningsfulle databasen for måling av h-indeksen innen humaniora. Bøker spores dårlig av Scopus eller Web of Science. En historiker med en h-indeks på 8 kan være mer fremtredende innenfor sitt felt enn en kardiolog med en h-indeks på 30 er innenfor sitt.
| Karrierestadiet | H-indeks (Google Scholar) | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 0-3 | En h-indeks på 0 ved doktorgradsutdanning er ikke uvanlig |
| Tidlig karriere | 2-7 | |
| førsteamanuensis | 5-12 | Anerkjent akademiker med flere bøker: 8–15 |
| Full professor | 8-20 | Høyt siterte humanistiske akademikere: 15–30 |
matematikk
Grunnleggende artikler kan siteres i 30–50 år, men siteringsakkumuleringen er langsom og jevn. Samarbeid er mindre vanlig enn innen vitenskap, så siteringskreditten fordeles mellom færre forfattere.
| Karrierestadiet | H-indeksområde | Merknader |
|---|---|---|
| PhD-utdannet | 1-4 | |
| Tidlig karriere | 4-9 | Anvendt matematikk: litt høyere |
| førsteamanuensis | 8-16 | |
| Full professor | 14-30 | Fields-medaljevinnere: ofte 25–50 |
H-indeks etter karrierestadium: Sammendragstabell på tvers av felt
Følgende konsoliderte tabell gir en rask referanse for feltspesifikke h-indekskrav på tvers av alle større disipliner og karrierestadier. Alle verdier er Scopus-baserte med mindre annet er angitt.
| Felt | Doktorgrad | Tidlig karriere | Assoc. Prof. | Full professor |
|---|---|---|---|---|
| Medisin (klinisk) | 3-8 | 8-18 | 18-35 | 35-60 + |
| Biologi (molekylær) | 4-8 | 8-16 | 16-30 | 30-60 + |
| Kjemi | 4-8 | 8-16 | 16-30 | 30-55 + |
| Fysikk | 3-8 | 8-18 | 15-35 | 30-55 + |
| Informatikk* | 3-8 | 8-18 | 18-35 | 35-70 + |
| Ingeniørarbeid | 2-6 | 6-14 | 14-28 | 25-50 + |
| Psykologi | 2-6 | 6-14 | 14-28 | 25-50 + |
| Social Sciences | 1-4 | 4-10 | 8-18 | 15-30 |
| Økonomi | 1-4 | 4-10 | 8-18 | 15-35 |
| Sykepleie / alliert helsevesen | 1-4 | 4-9 | 8-16 | 14-28 |
| matematikk | 1-4 | 4-9 | 8-16 | 14-30 |
| Humaniora* | 0-3 | 2-7 | 5-12 | 8-20 |
*Verdiene for datavitenskap og humaniora gjenspeiler Google Scholar; alle andre verdier gjenspeiler Scopus med mindre annet er angitt. Alle verdiområder er omtrentlige og varierer etter underfelt, institusjon og geografisk kontekst.
← Hold musepekeren over en hvilken som helst boble for å se fullstendige h-indeks-referanser for det feltet
Verifiserte referansepunkter fra studier med åpen tilgang
De fleste publiserte h-indekstabellene er tommelfingerregler. Disse er målte medianer fra store, fagfellevurderte utvalg, slik at du kan forankre din egen sammenligning mot dem. Alle tre studiene er gratis å lese på PubMed Central.
| Felt og prøve | Metric | median | Kilde |
|---|---|---|---|
| Indremedisin, Canada (5,099 fakultetsmedlemmer, Scopus) | Førsteamanuensis, menn / kvinner | 12 / 9 | Khatib 2024 |
| Indremedisin, Canada | Førsteamanuensis, menn / kvinner | 20 / 16 | Khatib 2024 |
| Indremedisin, Canada | Professor, menn / kvinner | 40 / 30 | Khatib 2024 |
| Ortopedisk kirurgi, topp 50 amerikanske programmer (1,520 fakultetsmedlemmer, Scopus) | Alle rangeringer, IQR 7–27; median karrieretid 19 år | 15 | Arza 2025 |
| Akademiske håndkirurger (620, iCite) | Relativ siteringsrate, IQR 0.86–1.66 | 1.27 | McNamara 2022 |

Eksempel på utførelse: å gjøre en midtpunkt om til et tempo
Det ortopediske utvalget har en median h-indeks på 15 og en median karrieretid på 19 år. Ved å dividere får man 15 / 19 = 0.79 h-indekspoeng per år , en omtrentlig m-kvotient for et typisk fakultetsmedlem. En kirurg 8 år etter første publisering med en h-indeks på 9 har m = 9 / 8 = 1.1, foran mediantempoet, selv om 9 er under 15. Arza et al. fant også at m-indeksplatåene stopper opp midt i karrieren, så en flat m sent i karrieren er normalt, ikke et varseltegn.
Slik bruker du riktig benchmark for H-indeksen din innenfor ditt felt
Å kjenne til referansepunktene er bare det første steget. Nøyaktig selvvurdering for feltspesifikke h-indekskrav krever en strukturert tilnærming.
Trinn 1: Identifiser din riktige sammenligningsgruppe
Ikke sammenlign deg selv med den bredest mulige versjonen av feltet ditt. En spesialist i middelalderhistorie bør sammenligne seg med andre middelalderhistorikere, ikke alle humanister. En hjerteelektrofysiolog bør sammenligne seg med andre elektrofysiologer, ikke med alle leger.
Trinn 2: Velg riktig database
Bruk Scopus for de fleste vitenskaper, medisin, ingeniørfag og samfunnsvitenskap. Bruk Google Scholar for informatikk, humaniora og tverrfaglig forskning. Bruk Web of Science hvis institusjonen eller tilskuddsorganet ditt spesifiserer det. Bland aldri databaser i én enkelt sammenligning. Å forstå hvordan tidsskriftmålinger og artikkelmålinger er forskjellige, vil hjelpe deg med å velge riktig verktøy.
Trinn 3: Kontroll for karrierealder
En h-indeks på 15 betyr helt forskjellige ting for en forsker som ble uteksaminert for 5 år siden kontra 25 år siden. m-kvotienten (h-indeks ÷ år siden første publisering) normaliserer seg for karrierelengde. En forsker med m = 2.0 øker h-indeksen sin med omtrent 2 poeng per år – noe som er eksepsjonelt på alle felt. Data om ortopedisk kirurgi fra 1,520 amerikanske fakultetsmedlemmer bekrefter at m-indeksplatåene holder seg midt i karrieren ( Arza et al., 2025 ).
Trinn 4: Se på institusjonell kontekst
R1-forskningsuniversiteter i USA, Russell Group-institusjoner i Storbritannia og tilsvarende forskningsintensive institusjoner globalt forventer høyere h-indekser enn undervisningsfokuserte institusjoner. Å forstå siteringspraksis , inkludert hva som teller som passende selvsitering, er en del av nøyaktig benchmarking.
Trinn 5: Bruk feltnormaliserte målinger som en kryssjekk
NIHs relative siteringsrate (RCR) gir et feltnormalisert alternativ til den rå h-indeksen. En RCR på 1.0 betyr at artiklene dine siteres i samme grad som den gjennomsnittlige NIH-finansierte artiklen innen ditt felt. Forskning på akademiske ryggkirurger fant at alle akademiske grader hadde median RCR-verdier over 1.0, med professorer som viste den sterkeste prestasjonen ( Grogan et al., 2020 ).
Vanlige feil ved tolkning av feltspesifikke H-indeksdata
| Feil | Hvorfor det er galt | Hva du skal gjøre i stedet |
|---|---|---|
| Sammenligning på tvers av felt | Sitasjonskulturer er forskjellige; rå h-indeks er ikke sammenlignbar | Bruk feltspesifikke referansepunkter eller RCR |
| Feil database for feltet | Scopus går glipp av informatikkkonferanser; WoS går glipp av humaniora | Match databasen med feltstandarden |
| Ignorerer karrierealder | En 5-årig h-indeks på 15 yter langt bedre enn en 30-årig h-indeks på 15 | Beregn m-kvotient; sammenlign hastighet, ikke absolutt verdi |
| H-indeks som eneste måleenhet | Savner kvalitet, aktualitet, samarbeid og metodisk bidrag | Kombiner med i10-indeks, totale siteringer, RCR |
| Ignorerer variasjon i delfelt | Medisin ≠ kirurgi ≠ epidemiologi | Benchmark mot ditt spesifikke delfelt |
| Bruk av Hirschs universelle terskler | Hans h=20/40/60-terskler ble kalibrert spesifikt for fysikk | Bruk de feltspesifikke referansepunktene i denne veiledningen |
Verktøy for å spore og sammenligne H-indeksen din etter felt
Google Scholar tilbyr den bredeste dekningen på tvers av alle felt, inkludert humaniora, grå litteratur og konferansereferater. Anbefales som det primære verktøyet for forskere innen datalogi, humaniora, samfunnsvitenskap og tverrfaglige fag.
Scopus (Elsevier) tilbyr robust dekning for naturvitenskap, medisin, ingeniørfag og næringsliv. Den mest aksepterte databasen i europeiske akademiske systemer og internasjonale søknader om stipend. Å forstå hvordan Scopus beregner tidsskrift- og artikkelmålinger hjelper deg med å tolke resultatene dine nøyaktig.
Web of Science (Clarivate) er gullstandarden for amerikanske finansieringsbyråer og mange internasjonale organer. Selektiv indeksering betyr lavere h-indekser enn Scopus eller Google Scholar for de fleste forskere – men sterk WoS-ytelse signaliserer konservativ, høykvalitets effekt.
iCite (NIH) tilbyr feltnormaliserte verdier for relativ siteringsratio (RCR) for alle PubMed-indekserte publikasjoner. Gratis og offentlig tilgjengelig på icite.od.nih.gov.
Profesjonelle H-indeksveksttjenester
Å vite hvor du står er det første steget. Det andre er å iverksette målrettede tiltak for å forbedre din posisjon i forhold til feltspesifikke h-indekskrav for din karrierefase.
H-indeks startpakke
$2,495
1 systematisk oversikt med metaanalyse, PROSPERO-registrering, PRISMA-kompatibelt manuskript
H-Index Professional-pakke
$3,050
SR + metaanalyse + nettverksmetaanalyse + 2 formidlingsartikler, full publikasjonsstøtte
H-indeks avansert pakke
$4,250
Komplett evidenssyntesepakke med nettverksmetaanalyse og retningslinjerklare resultater
Gratis verktøy for analysen din
- GraphProPublikasjonsklare diagrammer for dine egne målinger. Gratis, ingen registrering.
- StatProgratis statistiske kalkulatorer og en testvelger.
- Flytskjema ProPRISMA-, CONSORT- og STROBE-flytdiagrammer i nettleseren din.
Konklusjon: Bruk feltspesifikke referanseverdier, ikke universelle terskler
Feltspesifikke h-indekskrav er sentrale for rettferdig og nøyaktig akademisk evaluering. Den raskeste veien til å forbedre posisjonen din er å publisere artikkeltyper som genererer strukturelt høye siteringer i ditt fagfelt – spesielt systematiske oversikter og metaanalyser for medisinske og biologiske forskere.
Feltspesifikk H-indeks selvvurderingssjekkliste
☐ Identifiserte mitt korrekte sammenligningsunderfelt (ikke bredt fagfelt)
☐ Bekreftet hvilken database som er standard i mitt felt
☐ Beregnet min m-kvotient (t ÷ år siden første publisering)
☐ Fant h-indeksen min i riktig karrierestadierad ovenfor
☐ Identifisert om jeg er under, på eller over feltstandarder
☐ Sjekket RCR-en min på iCite (for biomedisinske forskere)
☐ Identifiserte de 1–2 publikasjonstypene med høyest siteringspotensial innen mitt felt
☐ Sett et 3-årig h-indeksvekstmål basert på feltbenchmarks
Relaterte Editverse-ressurser
→ Hva er H-indeks? Komplett guide for forskere
→ Slik øker du H-indeksen din: 10 velprøvde strategier
→ Den beste siteringsfremmeren: Hvordan systematiske vurderinger akselererer veksten i H-indeksen
→ Forklaring av tidsskriftmålinger og artikkelmålinger
→ Systematisk oversikt vs. metaanalyse: Forklaring av viktige forskjeller
→ PRISMA 2020-retningslinjer: Komplett sjekkliste
→ PROSPERO-registrering: Viktige tipsguide
→ Er selvsitering greit? Beste praksis for etisk selvsitering
→ Hva er publikasjonsstøttetjenester?
→ Tjenester for å forbedre sitater | Øk H-indeksen og sitater
Klar til å lukke gapet mellom din nåværende og målrettede H-indeks?
Våre spesialister på doktorgradsnivå utformer publikasjonsstrategier som er kalibrert til dine spesifikke feltstandarder og karrierefase.
H-indekspakker fra 2,495 dollar
Tjenester for siteringsforsterkere
Gratis konsultasjon
Referanser
Arza RA, et al. (2025). H-indeks predikerer akademisk rang blant ortopedisk kirurgi-fakultetet. JB & JS Open Access , 10(3). Median h-indeks 15 (IQR 7–27) på tvers av 1,520 akademiske ortopedkirurger; h-indeks og karrierelengde er de sterkeste prediktorene for akademisk rang. DOI: 10.2106/JBJS.OA.25.00149
Grogan D, et al. (2020). Trender i akademisk produktivitet blant ryggkirurger, målt ved relativ siteringsrate. World Neurosurgery , 147:e40–e46. Bekrefter at h-indeksen er «upassende for sammenligning av forfattere fra forskjellige felt». DOI: 10.1016/j.wneu.2020.11.097
Hack TF, et al. (2010). Analyse av forskningssitasjoner blant sykepleierstudenter i Canada. Journal of Advanced Nursing , 66(11):2542–2549. Scopus h-indeksanalyse av 737 sykepleierstudenter ved 33 kanadiske universiteter. DOI: 10.1111/j.1365-2648.2010.05429.x
Hirsch JE. (2005). En indeks for å kvantifisere et individs vitenskapelige forskningsoutput. PNAS , 102(46):16569–16572. Original h-indeksartikkel; referanseverdier h=20/40/60 er spesifikke for fysikk. DOI: 10.1073/pnas.0507655102
Khatib A, et al. (2024). Klistret gulv, ødelagt stige og glasstak i akademisk rangering innen indremedisin. Journal of General Internal Medicine , 40(2):354–360. Scopus-basert h-indeks etter rangering for 5,099 kanadiske fakultetsmedlemmer innen indremedisin: assisterende professor 9–12, førsteamanuensis 16–20, professor 30–40. DOI: 10.1007/s11606-024-08998-y
McNamara JK, et al. (2022). Evaluering av den relative siteringsraten blant akademiske ortopediske håndkirurger. Cureus , 14(5):e25362. DOI: 10.7759/cureus.25362
Moffatt DC, et al. (2022). En otolaryngologs veiledning til å forstå H-indeksen. OTO Open , 6(2). H-indekspoeng korrelerer sterkt med akademisk rang; stipendutdanning assosiert med høyere verdier. DOI: 10.1177/2473974X221099499
Franco G. (2013). Forskningsevaluering og konkurranse om akademiske stillinger innen arbeidsmedisin. Arch Environ Occup Health , 68(2):123–127. DOI: 10.1080/19338244.2011.639819
FAQ
Hva er en god h-indeks?
Det avhenger av felt og karrierestadium. Innen kanadisk indremedisin er median Scopus h-indeksverdier 9 til 12 for assisterende professorer, 16 til 20 for førsteamanuenser og 30 til 40 for professorer (Khatib et al., 2024). Fakultetet for ortopedisk kirurgi ved de 50 beste programmene i USA har en median på 15 på tvers av alle grader (Arza et al., 2025).
Kan jeg sammenligne h-indeksen min med noen i et annet felt?
Nei. Siteringsvolum, referanselistelengde, teamstørrelse og publikasjonsformat varierer fra felt til felt, så den rå h-indeksen er ikke feltnormalisert. Sammenlign innenfor din egen spesialitet og rangering, eller bruk et feltnormalisert mål som den relative siteringsraten.
Hva er m-kvotienten?
M-kvotienten er h-indeksen delt på antall år siden en forskers første publikasjon. Den måler akkumuleringshastigheten, noe som gjør det mulig å sammenligne forskere i starten av karrieren med erfarne forskere. For eksempel gir en h-indeks på 9 etter 8 år m = 1.1.
Hvilken database bør jeg bruke for å beregne h-indeksen min?
Bruk den referanseindeksen din bruker. Scopus passer til medisin og naturvitenskap, Web of Science er selektiv, og Google Scholar dekker konferanseartikler og bøker, noe som er viktig for informatikk og humaniora. Samme forfatter kan ha en annen h-indeks i hver av dem.
Hva er den relative siteringsraten?
Den relative siteringsraten er en NIH-feltnormalisert måleenhet på artikkelnivå. Den deler en artikkels sitasjoner per år med gjennomsnittet for NIH-finansierte artikler innen samme felt, så 1.0 er feltstandarden. Akademiske håndkirurger hadde en median på 1.27 (McNamara et al., 2022).
Hvordan kan jeg øke h-indeksen min?
Publiser arbeid som andre forskere siterer gjentatte ganger, for eksempel systematiske oversikter, retningslinjer og metodeartikler, og hold forfatterprofilen din komplett og sammenslått. Vår veiledning om hvordan du øker h-indeksen din dekker strategiene i detalj.
Sist oppdatert: april 2026 | © 2026 editverse.com
