Publisert | Sist oppdatert
Systematiske oversikter er nøkkelen til å samle all bevismaterialet om et emne. De hjelper med å ta beslutninger basert på solid bevismateriale. Men det kan være vanskelig å velge de riktige retningslinjene og standardene. Denne artikkelen vil veilede deg gjennom de viktigste retningslinjene – PRISMA , MOOSE og ENTREQ – for å finne den beste for din oversikt.
Nøkkelfunksjoner
- PRISMA, ELGog ENTREQ er topp retningslinjer forum systematiske vurderinger og metaanalyser.
- PRISMA er for rapportering om helsetiltak, ELG er for observasjonsstudier, og ENTREQ er for kvalitativ forskning.
- Å kjenne til forskjellene hjelper deg med å velge riktig retningslinje for anmeldelsen din.
- Å følge disse retningslinjene gjør vurderingen din mer transparent og grundig.
- Å holde seg oppdatert på retningslinjene er nøkkelen til kvalitetsforskning.
Teamdannelse for systematiske oversikter
Å gjennomføre en grundig systematisk oversikt krever hardt arbeid fra et team. I kjernen kontrollerer, plukker ut og henter to anmeldere data fra studiene. Men å legge til roller som en avgjørende faktor , fagekspert og mer gjør oversikten sterkere.
Anbefalte roller og ansvar
Et team bør ha folk med ulike ferdigheter for delene av evalueringen. Her er noen roller og hva de gjør:
- TiebreakerEn erfaren forsker som bidrar til å avgjøre uenigheter mellom hovedanmelderne.
- FagekspertEn spesialist som gir råd og innsikt i emnet som vurderes.
- Metodisk ekspertNoen som er dyktige i forskningsmetoder og hvordan man gjør det systematiske vurderinger.
- Ekspert på informasjonsinnhentingEn bibliotekar eller informasjonsekspert som hjelper med å finne alle nødvendige studier.
- ProsjektlederEn koordinator som holder oversikt over evalueringens tidsplan, budsjett og teamsamtaler.
- statistikerEn dataekspert som hjelper med statistikk og kombinasjon av data.
Interessent- og samfunnsengasjement
Å snakke med interessenter og det bredere samfunnet er nøkkelen til en gjennomgang som møter brukernes behov. Dette betyr å samarbeide med pasientgrupper, leger, beslutningstakere og andre. Ved å høre fra forskjellige personer kan gjennomgangsteamet sørge for at funnene er nyttige og har effekt.
«Systematiske oversikter er hjørnesteinen i evidensbasert praksis, men de krever et dedikert team med spesialisert ekspertise for å sikre en grundig og objektiv syntese av tilgjengelig forskning.» – Jane Doe, PhD, metodist for systematiske oversikter
Nyere litteratur om retningslinjer for systematiske oversikter
Feltet systematiske oversikter har vokst mye. Det ser nå på kvaliteten og hvordan oversikter rapporteres. Studier viser at vi trenger bedre oppfølging av retningslinjer. De foreslår også å lage nye verktøy for å sjekke hvor grundige og tydelige oversikter er.
En ny 24-trinnsguide for systematiske oversikter ble utgitt i 2020. Den var i European Journal of Epidemiology. I tillegg viste en studie fra 2021 i Journal of Clinical Epidemiology at maskinlæring kan hjelpe med Cochrane-oversikter . Dette øker ikke risikoen for å gå glipp av studier.
En studie fra 2018 i Systematic Reviews så på hvordan systematiske oversikter publiseres. Den viste at feltet er i vekst og endring. Verktøy som ROBIS og AMSTAR bidrar til å sjekke kvaliteten på oversiktene.
| Guideline | Tekniske beskrivelser |
|---|---|
| PRISMA | Foretrukne rapporteringselementer for systematiske vurderinger og metaanalyser |
| ELG | Meta-analyse Av observasjonsstudier i epidemiologi |
| ENTREQ | Økt åpenhet i rapportering av syntesen av kvalitativ forskning |
| GRADE | Vurdering av anbefalinger Vurdering, utvikling og evaluering |
Retningslinjer som PRISMA og GRADE er nøkkelen til bedre systematiske oversikter. De bidrar til å forbedre kvaliteten og hvordan oversikter rapporteres. Det er viktig at forskere og klinikere holder seg oppdatert på disse retningslinjene.
De nyeste studiene av retningslinjer for systematiske oversikter understreker behovet for kontinuerlig forbedring. Ved å holde tritt med ny utvikling og bruke sterke verktøy, kan forskere lage oversikter av høy kvalitet. Disse oversiktene bidrar til å ta bedre beslutninger og fremme vitenskapen.
Vurdering av metodisk kvalitet med AMSTAR og ROBIS
Å sjekke kvaliteten på systematiske oversikter er nøkkelen til å stole på resultatene. Verktøy som AMSTAR og ROBIS hjelper med dette. De sjekker om oversiktene er pålitelige og gyldige.
AMSTAR- og AMSTAR 2-verktøy
AMSTAR - verktøyet hjelper med å gjennomgå metodene til systematiske oversikter. Det ser på søkekvalitet, risiko for skjevhet og statistisk analyse. AMSTAR 2 oppdaterer dette, og fokuserer mer på PICO-elementer og tilliten til resultatene.
Disse verktøyene hjelper forskere og beslutningstakere med å forstå styrken til systematiske oversikter. Dette lar dem ta bedre valg. Nøye bruk av disse verktøyene kan peke på hvordan man kan forbedre systematiske oversikter. Dette gjør evidenssynteseprosessen bedre og mer pålitelig.

Kvalitetsproblemer i kliniske retningslinjer
Systematiske oversikter tar sikte på å være «evidensgrunnlaget» for kliniske retningslinjer . Likevel er det bekymringer om kvaliteten på denne evidensen. Mange retningslinjer bruker ikke-systematiske metoder , som ekspertvurderinger og narrative oversikter. Dette får oss til å stille spørsmål ved deres pålitelighet og åpenhet. Det fremhever behovet for sterkere, systematiske tilnærminger til evidenssyntese.
Bruk av ikke-systematiske metoder
Forskning viser at kvalitetsproblemer i kliniske retningslinjer ofte stammer fra ikke-systematiske metoder . Noen hovedproblemer er:
- For mye avhengighet av ekspertvurderinger og narrative gjennomganger i stedet for grundige, systematiske søk og synteser av litteraturen
- Ikke nok åpenhet og reproduserbarhet i å finne, evaluere og kombinere bevisene
- Følger ikke etablerte rapporteringsstandarder for systematiske oversikter og metaanalyser, som PRISMA og MOOSE
Disse problemene kan gjøre retningslinjene for klinisk praksis mindre pålitelige og gyldige. Dette fører til anbefalinger som ikke er basert på solid evidens. Å løse disse kvalitetsproblemene er nøkkelen til å sikre at retningslinjene gir sterke, evidensbaserte råd til helsearbeidere og beslutningstakere.
Kritikk og utfordringer ved systematiske oversikter
Systematiske oversikter har blitt kritisert i det siste. Folk bekymrer seg for redundans , skjevhet og interessekonflikter i disse studiene. Forskere sier at det er en risiko for å lage mange oversikter av lav kvalitet eller misvisende resultater. Dette kan skade tilliten til evidensbaserte beslutninger.
En studie fra 2018 så på hvor mange systematiske oversikter som publiseres. Den fant en stor økning, noe som vekket bekymring for kvaliteten. En studie fra 2017 sjekket kvaliteten på smerterelaterte systematiske oversikter i ledende tidsskrifter. Den fant store problemer med hvordan disse oversiktene ble utført og rapportert.
I 2020 ble det foretatt en annen oversikt over kvaliteten på systematiske oversikter innen fedmebehandling. Den brukte verktøy som AMSTAR 2 og ROBIS . Resultatene viste at vi trenger bedre metodisk kvalitet og rapportering for disse oversiktene.
«Masseproduksjon av systematiske oversikter av lav kvalitet eller misvisende oversikter kan undergrave troverdigheten til den evidensbaserte beslutningsprosessen.»
En studie fra 2016 stilte spørsmål ved verdien av systematiske oversikter innen intensivmedisin. Den påpekte problemer med skjevhet og redundans . En oversikt fra 2017 snakket også om misbruk av metaanalyse i ernæringsforskning. Den understreket behovet for å håndtere interessekonflikter for å få gyldig bevismateriale.
Etter hvert som systematiske oversikter utvikler seg, er det viktig at forskere, beslutningstakere og helsearbeidere samarbeider. De må takle utfordringene og kritikken i disse studiene. Dette sikrer at de forblir en solid og pålitelig kilde til bevis for å ta beslutninger.
GRADE-tilnærming for evidenssyntese
GRADE - metoden (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) er et sentralt verktøy innen helse og medisin. Den bidrar til å vurdere kvaliteten på bevis og styrken på anbefalinger. GRADE tilbyr en tydelig måte å se på bevissikkerheten. Den tar hensyn til studiedesign, risiko for skjevhet , inkonsekvens, indirektehet, upresisjon og publikasjonsskjevhet.
GRADE hjelper forskere, leger og beslutningstakere med å ta informerte beslutninger. Det gir en tydelig måte å vurdere evidenskvalitet på. Ved å se på studiens styrker og svakheter gir GRADE et detaljert innblikk i GRADE, evidenssyntese, kvalitetsvurdering og evidensstyrke . Dette fører til sterkere og mer pålitelige anbefalinger.
«GRADE-tilnærmingen har blitt et allment akseptert rammeverk for systematiske oversikter og retningslinjer for klinisk praksis , og gir en strukturert og transparent metode for å evaluere bevissikkerheten.»
Systematiske granskere og de som lager retningslinjer bruker GRADE til å vurdere evidenskvaliteten. De kan si om den er høy, moderat, lav eller svært lav. Dette bidrar til å sikre at beslutninger er basert på den beste GRADE, evidenssyntese, kvalitetsvurdering og evidensstyrke.
Ved hjelp av GRADE kan forskere og helsearbeidere gjøre evidenssyntesen mer grundig og pålitelig. Dette fører til bedre beslutninger som hjelper pasienter og forbedrer helsen.
PRISMA, MOOSE eller ENTREQ? Navigering i retningslinjer for systematiske oversikter
Forskere har mange retningslinjer å velge mellom når de rapporterer systematiske oversikter og metaanalyser. PRISMA (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews) og MOOSE ( Meta-analysis Of Observational Studies in Epidemiology) er sentrale. ENTREQ (Enhancing Transparency in Reporting the Synthesis of Qualitative Research) er en annen viktig retningslinje.
PRISMA er det beste valget, og tilbyr en sjekkliste med 27 punkter for tydelig og fullstendig rapportering av systematiske oversikter og metaanalyser. MOOSE er laget for observasjonsstudier. ENTREQ er for kvalitative forskningssynteser.
Valg av riktig retningslinje avhenger av målene, metodene og evidenstypen for gjennomgangen. Hvis gjennomgangen din blander randomiserte studier og observasjonsstudier, trenger du både PRISMA og MOOSE.
«Det er viktig å følge retningslinjer for systematiske oversikter , som PRISMA, MOOSE eller ENTREQ, for å produsere forskning av høy kvalitet, som er transparent og reproduserbar og som kan informere klinisk praksis og politiske beslutninger.»
Å kjenne detaljene i disse retningslinjene hjelper deg med å velge den beste for forskningen din. Dette valget øker den systematiske oversiktens åpenhet og troverdighet. Det bidrar også til å fremme evidensbasert helsehjelp.
Gjennomføring og rapportering av Cochrane-vurderinger
Cochrane-oversikter er det beste valget innen evidensbasert medisin. De følger strenge metodologiske forventninger og rapporteringsregler. Disse oversiktene fokuserer på å være klare, grundige og enkle å gjenta. Oversiktsteamet kjenner rollene sine godt.
De bruker detaljerte søkestrategier og følger beste praksis innen reproduserbar forskning . Dette betyr bruk av versjonskontroll, deling av data og programvare med åpen kildekode.
Metodologiske forventninger
Cochrane-oversikter har et sterkt metodisk rammeverk. Dette sikrer at resultatene er gyldige og pålitelige. Dette inkluderer:
- Omfattende litteratursøk på tvers av flere databaser
- Strenge prosesser for studieutvelgelse og datauttrekk
- Grundig vurdering av risiko for skjevhet og beviskvalitet
- Passende statistiske analyser og metaanalyser
- Transparent rapportering av metoder og resultater
Reproduserbare forskningspraksiser
Cochrane-granskerne følger beste praksis innen reproduserbar forskning . Dette gjør arbeidet deres mer transparent og pålitelig. Dette inkluderer:
- Versjonskontrollsystemer for å spore endringer og sikre reproduserbarhet
- Datadelingsinitiativer for å muliggjøre replikering og sekundære analyser
- Bruk av åpen kildekode-programvare og programmeringsspråk for dataanalyse
- Detaljert dokumentasjon av metoder og analytiske prosedyrer
Ved å følge disse retningslinjene og omfavne reproduserbar forskning , leder Cochrane-oversikter an innen helseforskning.
Oversikt over rapporteringsretningslinjer
Når man utfører systematiske oversikter, er det viktig å følge retningslinjer for rapportering . Retningslinjer som PRISMA, MOOSE og ENTREQ er de viktigste. Men det finnes flere standarder for ulike studietyper og intervensjoner.
Viktige retningslinjer for rapportering
Noen viktige retningslinjer for systematiske oversikter er:
- TIDieR Sjekkliste (Mal for beskrivelse og replikering av intervensjon)
- KONSORT (Konsoliderte standarder for rapportering av forsøk) uttalelse
- STROBE (Styrking av rapporteringen av observasjonsstudier i epidemiologi) retningslinjer
- STARD (Standarder for rapportering av diagnostiske nøyaktighetsstudier) uttalelse
Disse retningslinjene sørger for at systematiske oversikter er klare, åpne og enkle å følge. Dette gjør evidenssyntesen bedre og mer pålitelig.
| Rapporteringsretningslinje | Fokus |
|---|---|
| TIDieR | Intervensjonsbeskrivelse og replikering |
| KONSORT | Rapportering av randomiserte kontrollerte studier |
| STROBE | Rapportering av observasjonsstudier |
| STARD | Rapportering av diagnostiske nøyaktighetsstudier |
Ved å følge disse retningslinjene for rapportering kan forfattere av systematiske oversikter sørge for at arbeidet deres er førsteklasses. Dette hjelper med å ta beslutninger basert på solid evidens.
«Riktig rapportering av systematiske oversikter er avgjørende for at leserne skal kunne vurdere styrker og svakheter ved bevisene, tolke funnene nøyaktig og bruke oversikten til å informere praksis og policy.»
Trening og helseutfall: Cochrane-oversikt
En fersk Cochrane-gjennomgang viser hvor viktige systematiske oversikter er for å ta informerte beslutninger. Den så på hvordan trening påvirker helsen. Denne grundige analysen kombinerte resultater fra mange studier for å vise fordelene med trening.
Denne oversikten brukte en detaljert metode for å forstå treningens effekter på helsen. Den fulgte Cochranes strenge regler. Dette gjorde funnene troverdige for leger og beslutningstakere.
Gjennomgangen fulgte PRISMA-retningslinjene for tydelig og konsistent rapportering. Dette gjør studiens resultater troverdige. Det lar også andre forskere sjekke studiens metoder, slik at resultatene kan gjentas.
Gjennomgangen fokuserte på hvordan trening og helseutfall henger sammen. Den brukte en streng Cochrane-gjennomgangs- og metaanalysemetode. Dette viser kraften til systematiske oversikter når det gjelder å veilede helsebeslutninger.
« Cochrane-oversikten om trening og helseutfall eksemplifiserer viktigheten av systematiske oversikter av høy kvalitet, som er transparente og reproduserbare, for å veilede helsepraksis og -politikk.»
Etter hvert som helsevesenet ser etter måter å forbedre seg på, vil funnene i denne gjennomgangen være sentrale. De vil bidra til å forme fremtidige planer for trening og helsefremmende tiltak .

Konklusjon
Det er viktig å forstå forskjellene mellom retningslinjer som PRISMA, MOOSE og ENTREQ når du jobber med systematiske oversikter. Disse retningslinjene bidrar til å sikre at oversiktene dine er grundige, klare og nyttige. De setter standardene for hvordan man skal utføre og rapportere systematiske oversikter.
Det er viktig å bruke verktøy som AMSTAR og ROBIS for å kontrollere kvaliteten på systematiske oversikter. Det bidrar til å sikre at bevisene vi bruker er troverdige. Det er også avgjørende å jobbe med å forbedre kliniske retningslinjer. Dette inkluderer å fikse problemer som for mye avhengighet av ikke-systematiske metoder.
Ved å følge de beste måtene å gjennomføre og dele systematiske oversikter på, bidrar du til å forbedre evidensbasert praksis. Dette kan føre til bedre politikk, bedre beslutninger i helsevesenet og bedre resultater for pasienter.
FAQ
Hva er de viktigste retningslinjene for rapportering av systematiske oversikter og metaanalyser?
Det finnes tre hovedretningslinjer for rapportering av systematiske oversikter og metaanalyser: PRISMA, MOOSE og ENTREQ. Hver av dem har sitt eget sett med regler og anbefalinger. Det er viktig å kjenne til forskjellene for å velge den rette til oversikten din.
Hva er de anbefalte rollene og ansvarsområdene for et systematisk vurderingsteam?
Et systematisk vurderingsteam bør ha minst to vurderingspersoner og en avgjørende faktor . Du kan også trenge en fagekspert , en metodologisk ekspert , en ekspert på informasjonsinnhenting , en prosjektleder og en statistiker . Samarbeid med interessenter og fellesskapet er nøkkelen til å sikre at vurderingen oppfyller brukernes behov.
Hvordan kan den metodologiske kvaliteten på systematiske oversikter vurderes?
Verktøy som AMSTAR og AMSTAR 2 bidrar til å kontrollere kvaliteten på systematiske oversikter. De tilbyr en strukturert måte å gjennomgå metodene som brukes på. ROBIS-verktøyet bidrar også til å vurdere risikoen for skjevhet i systematiske oversikter.
Hva er bekymringene angående kvaliteten på kliniske retningslinjer?
Mange retningslinjer for klinisk praksis er basert på ikke-systematiske metoder som ekspertuttalelser. Dette reiser tvil om deres pålitelighet og åpenhet. Det viser behovet for systematiske tilnærminger til evidenssyntese.
Hvilke kritikker og utfordringer står systematiske oversikter overfor?
Systematiske oversikter møter kritikk for å være overflødige, partiske og ha interessekonflikter. Det er bekymring for «masseproduksjon» av lavkvalitetsoversikter. Dette kan skade tilliten til evidensbaserte beslutninger.
Hvordan bidrar GRADE-tilnærmingen til å vurdere evidenskvaliteten og styrken på anbefalingene?
GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) er et sentralt rammeverk for å evaluere evidenskvalitet og anbefalingsstyrke. Det ser på studiedesign, risiko for skjevhet, inkonsekvens, indirektehet, upresisjon og publikasjonsskjevhet for å få en klar evaluering.
Hva er hovedtrekkene i Cochrane-vurderinger?
Cochrane-oversikter er førsteklasses innen evidensbasert medisin. De har klare roller for oversiktsteamet og strenge søkestrategier. De fokuserer på åpenhet og reproduserbarhet. Cochrane oppfordrer til beste praksis som versjonskontroll og datadeling.
Hvilke andre retningslinjer for rapportering er relevante for systematiske oversikter?
Foruten PRISMA, MOOSE og ENTREQ finnes det mange andre retningslinjer for systematiske oversikter. Studietypen og intervensjonene er viktige. Retningslinjer som TIDieR , CONSORT , STROBE og STARD kan være nyttige avhengig av studietypen.
Kan du gi et eksempel på en systematisk oversikt som anvender retningslinjene og beste praksis?
En fersk Cochrane-gjennomgang av trening og helseutfall viser hvordan retningslinjer for systematiske gjennomganger fungerer. Den brukte bevis fra mange randomiserte studier. Denne gjennomgangen fremhever Cochranes grundige tilnærming og viktigheten av tydelig rapportering i beslutningstaking.
Kildekoblinger
- https://www.equator-network.org/reporting-guidelines-study-design/systematic-reviews-and-meta-analyses/?post_type=eq_guidelines
- https://www.cochrane.de/Leitlinien-Forschungsberichte
- https://www.equator-network.org/reporting-guidelines/
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5761190/
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8436506/
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10259219/
- https://library.medicine.yale.edu/evidence-synthesis-literature-reviews/education
- https://connect.springerpub.com/content/book/978-0-8261-5226-8/front-matter/fmatter8
- https://assets.ctfassets.net/zlnfaxb2lcqx/3CVtSdCcEqcEGyK7LepcJ0/094e45d126529c077c9d0c31c6965786/Ensuring-the-rigor-in-systematic-reviews.pdf?dgcid=RN_CM_Sourced_400007068&utm_campaign=RN_CM_Sourced_400007068&utm_medium=email&utm_dgroup=CP_EMB_AQ_20240430_DL_100006052&utm_acid=29218478&utm_source=AC&utm_in=DM470461
- https://www.mcgill.ca/cjnr/author-guidelines/manuscript-types/knowledge-synthesis
- https://content.iospress.com/articles/work/wor230214
- https://bmcmedresmethodol.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12874-017-0468-4
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10247272/
- https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/10/8/e035892.full.pdf
- https://bmjopen.bmj.com/content/10/8/e035892
